Samiske folkedrakter

0

Samer i hvert område har sin spesielle drakt. Samtidig er det viktige fellestrekk, både i snitt og i farger, siden fargene kom fra naturen og drakten skulle fungere best mulig i et ekstremt klima. Draktene er tilpasset klimaet i nord. Vinterklær av reinskinn isolerer svært godt mot kulden, som kan krype ned mot førti-femti minusgrader i indre Finnmark.

Samedrakter har en lang historie

Samedrakten nevnes i litteraturen første gang av den romerske historikeren Tacitus for 1900 år siden. Han skriver at finnene gikk kledd i skinn. Den langobardiske historikeren Paulus Diaconus  mener for 1200 år siden å ha sett en samekofte, som var veldig lik den germanske tunicaen.

Den islandske høvding og historiker Snorre Sturlason for 800 år siden skriver at den norske høvding Tore Hund, som bodde på Bjarkøy i Troms, som var et sentrum for samehandelen, hadde en gang skaffet seg tolv samiske reinskinnskofter. Koftene hadde så mye trolldom i seg at ikke noe våpen beit på dem. Han bar en slik reinskinnskofte under slaget på Stiklestad.

De fargesprakende luene er i motsetning til resten av klærene svært forskjellige for menn og kvinner. Det samme gjelder skallebåndene der disse blir brukt. Skallebåndene har forskjellig utseende om der lavd for hverdag eller fest.

Opprinnelig ble koftene sydd i skinn, men i nyere tid har man brukt hjemmevevd eller industriprodusert stoff. I dag brukes gjerne ullstoff eller vadmel, men koftene kan også syes i bomull og silke.

Kofter og luer blir dekorert med bånd, blonder, tinntrådbroderier, og skinn. Pyntebånd er gjerne nederst på draktens hoved-del og ermler.

Dekoren skal gjerne vise lokal tilhørighet, familietilhørighet og om man er gift eller ugift. Den kan også angi religiøs tilhørighet. I tillegg bæres noen steder søljer og sjal av ull eller silke. Beltet kan også ha søljer.

I vår tid bruker bare et fåtall samedrakten til daglig; den blir mest brukt som festdrakt eller ved spesielle anledninger.

Share.

About Author

Leave A Reply