Sameflagget

sameflagganSelv om samene har betraktet seg selv for å være ett folk gjennom historien, fikk ideen om Sápmi, en samisk nasjon, først aksept blant samene på 1970-tallet. Det gikk litt mer tid før de senere fikk aksept hos resten av befolkningen. I løpet av 1980- og 1990-tallet ble det opprettet et flagg, etter at en rekke forslag ble vurdert. En nasjonalsang ble også skrevet rundt disse tider, og en dato for samenes nasjonaldag, 6. februar, ble satt. Samene har en rekke nasjonalsymboler, og blant de viktigste er selvfølgelig flagget.

Det første, uoffisielle sameflagget bestod av tre farger: rødt til venstre, dernest gult og så blått. I en konkurranse om å komme frem til hvordan det endelige internasjonale flagget skulle se ut, var det den samiske kunstneren Astrid Båhl som stakk av med seieren. Dette flagget har til høyre en tykk blå linje og til venstre en rød linje som er ca. halvparten så tykk som den blå. Disse to skilles igjen av en grønn (nærmest rød) og gul (nærmest blå) linje. Gjennom flagget er det til venstre en sirkel. Sirkelen er rød i det gule og blå feltet, mens den er blå i det røde og grønne feltet. Dette motivet ble skapt med diktet “Päiven parneh” (Sønner av solen) i tankene. Diktet er skrevet av en sørsamisk protestantisk prest, Anders Fjelner (1795-1876), og det stammer fra en joik med elementer fra samisk mytologi. Diktet beskriver samene som sønner og døtre av solen.

Siden 1986 har flagget representert samene og Samefolket. I 2003 mottok flagget offisiell status i Norge. I 1993 ble det, under den 15. samekonferansen, fastsatt syv samiske flaggdager, blant annet for midtsommer, dagen da sameflagget ble godkjent og FNs internasjonale urfolksdag. Det er obligatorisk for alle kommuner i Norge å heise flagget på samefolkets dag.