Runebomma

0

Runebommen er en tromme sjamanene bruker for å drømme seg bort og fantasere om ånder og forfedre og dyresjeler. Det som i andre religioner ofte blir kalt for sjamaner heter noaide på samisk. Det var først og fremst noaidene som brukte runebommen. Noaidene var samenes hellige menn. De hadde spesielle evner, nesten som en trollmann eller Jesus. De kan lege de syke, stoppe blødninger og ødelegge fotballspill.

Når tromma skulle innvies var hele klanen der. Alle satt på sin plass rundt ilden og ingen fikk røre den nye tromma. Hvet kvinnfolk gav et smykke, en spenne eller en knapp som ble hengt opp i ei lærreim på trommas kant. Her ble det også hengt opp nye ting, som tenner og klør.  Trommestikka er en liten dobbelhammer av reinhorn. Under innvielsesseremonien er det familiens yngste gutt som får æren å slå det første slaget.

Runebommen var alltid oval. Trommeskinnet var dekorert med ulike figurer og guder, sola var samenes viktigste gud, så den er alltid avbildet i midten eller helt øverst. Når noaiden skulle spå åndenes vilje og om framtiden, la han en ring på trommeskinnet og slo med en hammer eller en trommestikke av reinhorn. Ringen beveget seg mellom de ulike figurene eller gudene. Således kunne noaiden se åndenes vilje.

Noaidene brukte også runebommen til å drømme seg bort. De slo på trommen rytmisk og intenst til de mediterte seg vekk og gikk i en slags dvale. Noaidene kunne ligge i dvale i et døgn. Imens vandret frisjelen hans  i åndenes verden og fikk vite gudenes vilje. Når noaiden våknet, kunne han fortelle hvor man kunne jakte på dyr, hvor det var bjørn og ulv, eller farer som truet. Dersom oppdraget var vellykket, våknet noaiden opp med gode nyheter. Dersom reisen i åndeverdenen var mislykket noaiden ble det sagt at noaiden kunne forgå.

Kristne misjonærer brente nesten alle trommer foran kirkeinngangene . Den som våget å gjemme tromma, eller lage seg en ny, risikerte bøter, fengselsstraff og endog dødsdom for djeveldyrking og sort magi. Noen få gjenlevende runebommer finnes på museer og i privatsamlinger.

Share.

About Author

Leave A Reply