Politisk – norske samer

Politisk – norske samer

Nordkalotten har vært hjemstedet til samene med eget språk, egne tradisjoner og næringstilpasninger lenge før etableringen av landene Norge, Sverige Finland og Russland, som nå alle deler på å geografisk inneholde samenes land. Dette skjedde etter at grensene ble tegnet opp i 1751, og samene ble et folk fordelt over landegrensene for første gang.

Videre på 1800-tallet, når Norge skrev sin egen grunnlov og kunne løsrive seg fra Sverige, ble det mye forandringer i hverdagen til samene. Hovedarealet til sameland er på norsk jord. I løpet av 1800-tallet ble det mer og mer vanskelig for samene å eie jord. Reguleringer ble etablert og spesielt statsborgerskapsregelen om at man måtte kunne beherske det norske språk gjorde det ekstra vanskelig for urfolket. Hvis man ikke var norsk statsborger kunne man ikke eie jord i Norge i følge loven fra 1902. Denne loven var aktiv helt frem til 1965. Fremover mot andre verdenskrig blir fornorskingspolitikken forsterket veldig, og i 1924 kan man lese fra et parlamentarisk skolekommisjon: «Samisk åndliv er noe som ikke finnes. Hele folkets egenart og begavelse peker ikke i den retning».

Politisk – norske samer1Etter andre verdenskrig skjer det dog en del veldig positive ting for det samiske folket. Etter århundrer med undertrykkelse fra både norske, svenske og andre nasjoner får de endelig FN og Europa i ryggen med internasjonalt menneskerettighetsarbeid som kommer i skyggen av andre verdenskrig. Norske myndigheter må bøye seg i støvet, og fører inn forslag til tilrettelegging av skole for samiske barn. Dette gikk ut på at det samiske språk skulle få mer plass på læreplan blant annet, i tillegg skulle samisk historie og håndverkskultur bevares gjennom skolene. I 1956 så den første samekomiteen lyset. Komiteens innstilling ble presentert i 1959, og dette blir i dag sett på som et vendepunkt i minoritetspolitikken her til lands. Minnoritetene fikk mye oppmerksomhet ellers i verden også. Og bånd har blitt skapt mellom samene og andre inuittmennesker rundt omkring i verden. Et av de sentrale forslagene som dukket opp i løpet av slutten av 50-tallet og gjennom 60-årene var tildeling av et eget samisk område i Nord-Norge hvor det var egne regler med hensyn til det samiske språkets status både i skole så vel som i den offentlige administrasjonen.

Sametinget ble ikke stiftet før i 1989. Dette var et resultat av samerettsutvalgets første delinnstilling i 1984, som igjen ga grunnlag for Stortingets vedtak i 1987 om sameloven. Her inngår blant annet retten til et eget sameting. Det ble holdt et valg for første sameting i september 1989, og det første sametinget ble åpnet den 9. oktober 1989 i Karasjon av Hans Majestet Kong Olav V. Siden den gang har Karasjon og sametinget vært sentralt for lover og regler for nesten alle samene i Sápmi. De eneste som ikke tar del i dette er de russiske samene, som rett og slett lever etter egne regler og tradisjoner. Siden 1989 har sametinget hatt fem forskjellige presidenter. Nåværende sametingspresident er Aili Keskitalo, som har vært president siden 2013.