Norske samers historie

samedrakt

Samer regnes som et urfolk med ukjent etnisk opphav, og har tradisjonelt sett sine bosetninger i Norge, Sverige, Finland og Russland. For omtrent 11.000 år siden vandret menneskene til nordlige deler av Skandinavia, etter at isen hadde trukket seg tilbake. Det er mulig å spore samene tilbake omtrent 2.500 år, og man regner med at samenes nåværende område har vært befolket av samer i over 2.000 år. Dagens grenser for samisk bosetning går helt ned til Trollheimen på grensa mellom Sør-Trøndelag og Nordmøre.

Reelt sett bor det samer over hele landet, men den høyeste konsentrasjonen er å finne nord for Saltfjellet og, som alle andre, i større byer rundt om i landet. Det har vært canskelig å få en nøyaktig folketelling av samene på grunn av manglende offisielle registre på de med samisk bakgrunn eller identitet, men man anslår at det finnes mellom femti og hundre tusen samer. Den norske delen av samefolket er den største, med anslagsvis omtrent førti tusen.

Tidligere betegnelser på samisk personer er «lapp» eller «finn», men sami er en stigende stjerne internasjonalt som betegnelse brukt i både viktige oppslagsverk og urfolksarbeid som foregår verden rundt. Samene er aktive som deltakere i arbeidet med å definere og bevare deres kultur for ettertiden.

Språkmessig finnes det tre hovedspråk innen samisk, og det er sørsamisk, nordsamisk og lulesamisk. Det nordsamiske navnet på deres bosetningsområde historisk sett er Sápmi, som betyr Sameland. På sørsamisk er navnet Saepmie, og Sábme er den lulesamiske utgaven av navnet. Lappland var det tidligere allment kjente navnet på deres område i Norge, og selv uten formelle grenser er det oppfattet som Nord-Norge og deler av Trøndelag i Norge. I Finland finner vi Lappland, i Sverige Norrland og den russiske delen består av Kolahalvøya. Sápmi er hele dette området, på tvers av landegrensene.

Samefolkets dag er den 6. februar, og dette var dagen i 1917 da det første samemøtet internasjonalt sett ble avholdt i Trondheim. Nasjonalsangen heter Samefolkets sang – Sámi soga lávlla, og Isak Saba er forfatter av teksten. Arne Sørlie komponerte melodien. Sangen kan, om man velger det, synges til en tradisjonell joikemelodi fra Varanger i Øst-Finnmark. Det samiske flagget ble vedtatt som offisielt samisk flagg av Samekonferansen i 1986 i Åre i Sverige, og de offisielle samiske flaggdagene for de nordiske landene har blitt utarbeidet.

Religion med samisk fortegn var en veldig naturrettet religion, med guddommer som dyr, fjell, himmellegemer og fjell – de så på naturen som et vesen med sjel. Steingude – sieiddit – fikk sine offergaver, og ble sett på som kraftsentra for gudekreftene som befant seg i området. Gjennom middelalderens misjonering av katolsk kristendom, oppsto en lett blandingsreligion, da samene endret sinde guddommer til jomfru Maria og Jesus, men uten å endre nevneverdig på sin resterende religion. Som en del av religiøse ritualer brukte noaiden (sjamanen) son gavddis (sjamantromme) til å lese fremtiden om jakt og menneskenes velferd. Denne fungerte som en åndelig leder for samene. Paradiset, Sáivu, var tenkt på som en lykkeligere verden, men stort sett med det samme livet som på Jorden, med fisk, vilt og reindrift.