Europeiske samer

sa2

Det er ikke bare i Norge vi finner samer. Sameland ligger over hele Nordkalotten, og dette innebærer landene Norge, Sverige, Finland og Russland. De finske og svenske samene har veldig mange kulturelle likheter med de norske. De er også en del av det nordiske sametinget som er lokalisert i Karasjok i Nord–Norge. Reindriften er forskjellige fra norske til svenske samer. I Sverige er omtrent 10% av alle samer en del av en sameby. I Sverige finnes det totalt 51 samebyer. I mange av disse blir ikke bare reindrift forvaltet, her forvaltes også jakt, fiske og tømmer. På denne måten klarer de svenske samene å lage små episentre hvor lokale samer føler tilhørighet, og man har også god kontroll på drift av naturressursene. Samer er et naturbasert folkeslag, og de liker å ta vare på naturen rundt seg. Retten til reindrift er noe som går i arv hos samene, og det er sjelden vi ser storsalg av reinflokker på tvers av samebyene. I 2010 var det registrert over 4500 reineiere i samebyene i Sverige.

sa1

Gjennom historien var det ikke noen forskjell på samene som befinner seg på Nordkalotten. Det var kun grenseoppdelingen på 1700-tallet som tvang samene til å dele seg opp. Det tok over 200 år før de igjen fikk lov til å kalle Sameland for sitt eget område, med egne lover, regler, og verdier. Ikke nok med det, men norske myndigheter ga også midler til samene for å opprette bedre vilkår for samisk opplæring i skolevesenet. Dette innebærer det samiske språk, samisk historie og samiske håndverkskulturer.

En del av samene lever enda et liv som nomader, mens de fleste har bosatt seg fast med faste, tradisjonelle hus og byer. I distriktene finner man uhorvelig mange småsamfunn med samer. Noen av disse er for eksempel skoltesamene, som befinner seg i et bittelite område helt i nord mellom Norge, Finland og Russland. Disse samene blir også kalt østsamer, eller bare skolter. De er i all hovedsak russisk-ortodokse, og det finnes i dag omlag 700 skoltesamer igjen. Rundt 400 av disse er de eneste som kan deres urspråk, skoltesamisk.

sa

Med årene ser vi at urbefolkinger blir mer og mer vasket ut, og modernisering tar over for kultur og tradisjon. Dette er trist for mangfoldet, og det er viktig at vi klarer å støtte vår urbefolkning på best mulig måte, slik at vi kan alle dra nytte av mangfoldet og kulturen dette bringer med seg. Umesamene er en annen liten samegruppe vi finner rett nord for sørsamene her i landet. Området strekker seg nord for og langs Umeälven i Sverige. I Norge har befolkningen assimilert, og i Sverige er det registrert rundt 1.000 umesamer som fortsatt tilhører umesamefolket. Hva som gjør at umesamene skiller seg fra resten av samene er at de har et eget språk, og et litt annerledes syn på drift av naturressurser og rein enn mange andre samer. I 2003 gjorde språkforskeren Trond Trosterud en ganske trist oppdagelse, da han bare kunne finne noen få umesamer som fortsatt snakket språket deres, og alle disse var av den eldre generasjonen.