Det tradisjonelle livet på vidda

0

Gamme samegubbe i folkedrakt utenfor Hånningsvåg.

Jeg var just nå i vinter igjen nordpå for å nyte friluftsliv i det som for meg, som søring er ganske ekstreme temperaturforhold. Vi hadde omtrent 25 grader minus, men siden vi var kommet litt upå værparten så var det iallefall lyst i noen timer. Det ble ikke reinkjøring denne gangen men Bikkjer.

Finnmarksvidda er perfekt terreng for hundekjøring og min kompis Atle har fordypa seg i kunsten over de siste to åra. Hundene får go fart over de hvite flater, uten mye vegetasjon som stikker opp av snøen.

De lave åsryggene og utforkjøringene sørget for variasjon både i utsikt og for hundene. Tørt og kaldt vintervær skapte perfekt snø, og i gode støvler og dresser og i aktivitet bakpå sleden fryser du ikke så mye som en skulle tro.

I februar og mars er det mer lys, men fremdeles full vinter og lave temperaturer. Dette er tiden for rundturer på Finnmarksvidda med hund. Varigheten ligger på fra fire til åtte dager, og vi overnatta på familiehytta til Atle og dels på  på fjellstuene og hyttene som ligger tilgjengelige for alle ute på Finnmarksvidda.

Man trenger ikke være en barsk hardhaus for å bli med på en slik tur, men det hjelper å være litt værhard. Hundekjøring er som regel ikke så fysisk, fordi hundene gjør jobben. Noen ganger må hjelpe litt til i oppoverbakke og det er styr når hundene skal seles av og på.

Atle har selv en fot i reindriftsnæringa, og tok meg også med på besøk i reinflokken. Reindrifta er svært uforutsigelig, plutselig kan det oppstå skremsel i flokken, og reingjeterne må bruke dager på samle flokken igjen. Da blir det umulig å ta imot turister slik som meg men denne gangen gikk alt greit. Jeg var med på en dag ute i reinflokken, og var med på foring, reinskilling eller hva ellers som måtte gjøres.

Det var et nydelig opphold. Mange takk Atle 😉

Share.

About Author

Leave A Reply